Neeeei, du trenger ikke krykker…. Kjøre bil? Etter et par dager går det fint..
Med de ordene klingende mellom ørene humper jeg meg fra poliklinikken – dagkirurgi faktisk, og ned i foajeen for å vente på min kjære som kjører frem bilen.
Det gikk jo fint 🙂 Masse lokalbedøvelse i foten og reseptbelagte piller som ligger klare hjemme. Null stress… trodde jeg.
Kvelden gikk greit, ikke bra, men greit. Natten ble tilbragt på sofaen i stuen – ingen mulighet til å komme meg opp i 2. etg. I løpet av natten satt smertene inn, å herrejemmini å vondt. Jeg hadde ingen mulighet til å småhinke rundt i huset, krykker måtte fremskaffes og det raskt. Min kjære ble satt på saken, men først måtte jeg få i meg smertestillende.
Det første døgnet var hinsides vondt… Og da det ikke ble bedre måtte fastlegen kontaktes, her var det bare å øke medisineringen – for jeg skulle ikke ha vondt! Da var iallefall vi enige.
Kjøre bil etter et par, tre dager…. Tror ikke det.
Da smertelindringen var kommet på et litt bedre nivå føltes det bittelitt bedre. Men er det mulig da, at et lite inngrep (Hallux ridigus) skulle være såå til de grader smertefullt…. Ja ikke vet jeg.
De sterkeste tablettene varte et par døgns og etter fastlegens anbefaling fortsatte jeg med paracet/ibux. Føler at det hjelper litt – tar toppene liksom, men det er jo fremdeles vondt… 13 dager etter i dag.
Foten er nå en ting, men det er tydelig at dette har tatt knekken på hele meg. Formen og energinivået er helt på bunn. Jeg er godt vandt (kan man si det?) med smerter grunnet ødelagt nakke, Fibromyalgi og M.E. Jeg har god trening (over ti år) i å håndtere tunge, vanskelige og smertefulle dager. Jeg kjenner godt på kroppen når jeg har strukket strikken for langt, og vet at jeg må ‘betale regningen’ etterpå. Alt det er på en måte greit – dette er kjente problemstillinger, kjente vondter osv. Men nå, dette her. Har alle det slik i ettertid? Skulle ikke tro det iom jeg fikk de beskjeder jeg fikk….
Så da tenker jeg; har dette inngrepet og smertene da lokalbedøvelsen ble satt (oh My god å vondt det var) trigget noe i kroppen som fra før er ‘helt på tuppa’ når det gjelder stress og ytre påvirkninger?
Uansett, det er fortsatt vondt – jeg er litt oppgitt, ville heller ruslet en tur i det fine høstværet enn å sitte med foten høyt og hinke rundt i stuen.
God høstferie alle sammen – den starter vel opp i løpet av de(n) neste uke(ne). 🍁🍃🍂☀️
Stingene skal tas i morgen, får høre da om dette er vanlig, eller om jeg er ekstra ‘hårsår’.
Flink pike 
Kjære, kjære deg. Hvordan går det? Håper virkelig du er bedre nå! Dette høres virkelig ikke godt ut. God bedringklem fra meg 💜
Tusen takk – det går heldigvis bedre, men fryktelig langsomt… Alt henger liksom i mye lengre enn normalt…
Huff, ta godt vare på deg selv og ta den tiden det trenger. Krysser fingrene for bedring!
Måtte smile da jeg leste bloggen din om foten, for her ligger jeg, ett år senere, med akkurat samme plagene. Jeg har muligens fått fikset foten litt mer grundig. Her har de saget av tåen, fjernet alt av bein og brusk, for så å bygge den opp igjen/satt på igjen med støp og metallplater. Men smertene og følelsen av å være helt utslått er de samme. Jeg har også en vond nakke som tidligere har fått seg en kraftig smell, dobbel nakkeprolaps, som følge av en episode på jobb. Så derfor ble det litt spesielt å lese om deg og din tå… Ser ut som vi er omtrent like gamle, artig! 😂 😄. Kanskje jeg skulle lage meg en blogg jeg også, for dette med foten det kommer til å ta tid 😁😄. Send meg gjerne en epost 😊
Hei Mona,
Trodde jeg hadde sendt deg noen ord – men DET ser jeg jo alt jeg ikke hadde gjort 😦
Håper tåa er bedre. Hørtes ikke spesielt deilig ut det du har fått utført. Uff.
Kan dessverre ikke si at tåa mi er så mye bedre… Tenker ofte at det hadde kanskje vært bedre å ikke gjort noe. Før var det vondt på kvelden, en sinnsyk krampe. Men nå er det nesten 24/7 – sko klemmer, ikke kan jeg bøye osv… Blir en vane det også, rart med vaner… Man kan venne seg til så mye, smerter og annet som er der dag ut og dag inn. Men så gjelder det å ta det med godt humør, som jeg sier, ikke la ‘det’ bestemme, men ha det fint på tross av vondter og plager og annen shit. Javel så har du vondt, jævlig vondt noen ganger, men vet du hva, jeg vil gjøre dette, jeg vil være med, jeg vil gå i selskap, jeg vil ha det gøy, forsøke å late som jeg ikke har det vondt, er sliten og lei, kose meg og glemme litt er det jeg vil 🙂
Nakke vondt på deg også, uff. Det er noe drit (unnskyld ordbruk, men det er bare så vanskelig å finne et annet dekkende ord) 😜 Whiplash på deg også? Har hatt et par… Så det er temmelig kronisk. Men som jeg skriver, alt blir en vane. Det er noe rart de få ganger jeg våkner og ikke har vondt… Hæ, hva har skjedd liksom.
Håper virkelig du har det bedre enn da du skrev til meg, uff, har dårlig samvittighet for at jeg ikke sendte deg svar…..
Ønsker deg iallefall en superfin Mandag, en flott uke og en deilig vinter 🙂 ☀️❄️✨😊
Kanskje vi ‘prates’ igjen…. Jeg er vanligvis ikke såå treg til å svare, bare mye på timeplanene….,,