Jeg satt nettopp og leste bloggen til en kjær venninne og så tenkte jeg at nå er det på tide at jeg skriver en liten hilsen tilbake til deg – per sms. Hun som jeg har bl.a. M.E, men hun sliter med mye mer enn det. Og jeg har vondt av henne. Og så er jeg litt ute å kjører selv om dagen så det er ikke mye energi her heller i øyeblikket. Da jeg sitter der og skriver til henne tenker jeg at dette var egentlig et passende innlegg i bloggen min, for det er ofte slik jeg tenker;
Hei kjære deg, Jeg leser bloggen din hver dag og tenker i mitt lille hode at jeg prater med deg. Men det gjør jeg jo ikke 😔 du ‘prater’ med meg – men jeg gir ikke noe tilbake 😔 Tankene mine har ikke kraft nok til å komme inn i hodet ditt. Tenk om jeg kunne sende tankene mine til deg, da visste du at jeg tenkte på deg og så kunne jeg fortelle deg det jeg tenkte på der og da, før jeg forsvinner inn i mitt eget lille hode fylt med kaos og til tider rot, stress og selvpåført mas. Jeg tenker på deg – ikke bare når jeg leser bloggen din, men flere ganger i løpet av dagen også. Vil du skal vite det 😊
Flink pike 