. Jeg er akkurat slik, hjelper gjerne til. Rydder av bordet i selskaper. Hjelper til her og der.
Jammen, jeg kan ta det, la meg gjøre det, det går fint, jeg kan ta det, bare gi det til meg. Resultatet er at jeg føler at jeg alltid gjør alt – for andre. Jeg får dårlig samvittighet dersom jeg f.eks leser avisen og mannen min støvsuger – om jeg ikke rydder eller gjør noe annet ‘viktig’ blir jeg stresset og utilpass dersom andre rydder eller lignende. «Sitt ned og slapp av», «du må ikke gjøre noe hele tiden. Sitt og kos deg litt….. » Men det klarer jeg ikke….. Uansett hvordan formen er… Jeg må ‘hjelpe’ til. Hvorfor det? Hvorfor føler jeg alltid at jeg må bidra?
Kanskje kommer det fra barndommen – frykten for kjeft fordi ting ikke var ryddet, redsel for at noen – mamma – skulle bli sint på meg for ett eller annet. Jeg ryddet, vasket, vasket tøy, la vekk tøy, tørket støv og støvsugde, passet mindre søsken, lagde middag, hentet i barnehage, var barnevakt – ‘mini mor’ egentlig. Og jeg var ikke gamle jenta heller – det var vel slik fra jeg var 10. Ble voksen ganske fort… Og fortsatte å rydde og passe på venninner når vi var på fest i ungdommen, passet på når man etterhvert dro på byen, tok mye ansvar på jobben, overtok alle kjedelige og store jobber som ingen andre ville ta – gi det til meg, jeg fikser det….
I dag begynner jeg å rydde om ting er vanskelig, om jeg er sint eller lei meg så rydder jeg gjerne på kjøkkenet. Må ha det ryddet, alt blir bedre om det ikke er rotete…. Helt vilt!
Og det er sjelden eller aldri rotete her – det sitter mellom ørene det er helt sikkert. Jeg kjenner at jeg blir mer klar over ting etterhvert som jeg leser innlegg og artikler jeg finner her inne. Jeg kan si jeg får bedre kunnskap om meg selv, min væremåte og mitt reaksjonsmønster. Så gjenstår det bare å ta lærdom av det.
Flink pike 
God lørdag:) Tusen takk for svaret ditt på «skam» kommentaren min. Det gjør godt å få respons på tanker. Spesielt fra noen som er i en liknende situasjon. Men fy fillern, det er som å høre om meg selv. Har alltid vært sånn selv og er det fortsatt. Det er mye det som er problemet mitt. «Flink pike» syndrom, dårlig samvittighet og «tjenerrollen» som er der hele tiden. Jeg klarer ikke legge det fra meg, la andre overta. For andre gjør det ikke sånn som meg og jeg klarer ikke se på at andre gjør noe uten å føle at jeg må være nyttig selv. Hvordan skal vi klare å snu dette? Det er jo en del av oss, en del av vår personlighet, og det krever utrolig mye å snu en «livsstil». Jeg er for «syk» til å orke å ta tak i det. Det sliter meg ut. Og da føler jeg ofte at det er bedre å gjøre tingene litt etter litt, alt etter hva formen tillater.
Og se på meg, jeg skriver syk i anførselstegn. Hvorfor??
Vi får bare fortsette å ta en ting av gangen, bli klar over det og prøve å snu det.
Ha en flotters dag!!
MayR
Hei kjære deg, jeg fikk nettopp et tips om en bok som heter Bryt mønsteret av Siri Spillum. Jeg skal forsøke å få tak i den, kanskje den kan hjelpe meg, og deg. Verdt et forsøk 🙂
Vi er begge klar over våre «feil» så det er vel å regne som et skritt i riktig retning 🙂 Nå gjelder det å forsøke bryte det mønsteret og gå videre…. Jeg vil prøve, men som du sier vi må orke også. Lykke til MayR og lykke til alle oss som er ‘flinke piker’.
😊
Glemte å si at du skriver akkurat som jeg selv skulle sagt det – om det er en liten trøst. Ønsker deg en fin lørdag ☀️
Hei kjære deg. Jeg vil anbefale deg å kjøpe en bok (hvis du klarer å lese). Den heter Bryt mønstre og er av Siri Spillum. Jeg leste den før jeg ble for dårlig,og har hatt mye nytte av den. Har også kjøpt den til den ene søstra mi.
Ha en fin dag! God klem.
Tusen takk for tips – den skal jeg jammen se om jeg kan finne ☀️
Øvelse gjør mester, sies det. Tror det er tilfelle med dette også. Jeg leste noen papirer jeg fikk fra Haukeland og der snakket de om hvordan mange M.E. syke hadde dette flink pike/flink gutt syndromet. Jeg vet ikke om det stemmer i forhold til forskning men det kan kanskje være noe i det.
God kommunikasjon hjemme, en god porsjon tålmodighet med seg selv og masse oppmuntring fra de som står en nær kan hjelpe til slik at man blir flinkere til å slappe av og ikke føle man må ha kontroll, og kan bli flinkere til å pleie seg selv.
Oppveksten preger oss utrolig mye og hvis det er ting som vi ønsker å jobbe med kan det ta veldig lang tid siden ting er godt innarbeidet.
«Jeg liker deg som du er», er fint å høre, og «jeg liker meg selv som jeg er», er kanskje enda viktigere.
Håper dagen blir fin!
Tusen takk 🙂 Godt å høre andre si det man tenker selv:-) Dagen har vært riktig så avslappende – kost oss på Jul i Flåklypa i dag. Deilig å komme litt ut av huset og bare «ta i mot». Fortsatt god helg og takk igjen for gode ord. 😊